Reisebrev 9 fra Kull Uredd

Skipp-o-hoi, landkrabber!

Denne gangen er det lag 9 sin tur til å melde hjem. Den siste uken på KNM Stadsraad Lehmkuhl ble startet på en noe uvanlig måte, der den nye kadettledelsen ønsket å gjøre tiltak for å danne kullfølelse, noe som medførte at alle lag skulle bidra med innspill til hvordan dette kunne løses. Dette resulterte i et forslag fra undertegnede om å ha et kvarterløst døgn, med andre ord, alle skulle selv velge når de skulle på vakt. For noen ble dette en mulighet til å sove litt ekstra mens andre iherdig sto på for å få kvelden og natten til å gå rundt med det absolutt minste antallet personer krevd på dekk. Ikke nok med det hadde det også kommet inn forslag om å endre på kvarterene. Da dette var mulig å gjennomføre grunnet et døgn uten kvarter, ble dette også iverksatt. For noen ble det å komme inn i rytmen til den nye ordningen en utfordring i seg selv.

Siden været begynte å samarbeide med oss og vi i starten av uken fikk hevet alle kluter, har vi gått med stormskritt mot vårt neste stopp Shetland. Stadsraad Lehmkuhl er hvert år med på en konkurranse som heter Boston Tea Pot der det er om å gjøre å seile lengst i løpet av 124 timer. Skuta er allerede stolt eier av verdensrekorden som ble satt på samme strekning med kadettene i 2013, en respektabel rekord på 1462 nautiske mil vi nå har knust med våre 1555! Dette medfører mye krengning, og det er blitt en vane at alt fra pcer til tallerkener flyr på tvers av skipet, å hei hvor det går! I tillegg er det også blitt opprettet rutsjebane på dekk. Det er verdt å nevne at livet under dekk til vanlig er en utfordring, og det er ingen tvil om at en krengning på 30 grader gjør dagligdagse oppgaver som toalett- og dusjbesøk enda vanskeligere enn normal.

Ellers er de fleste ved godt mot, og skulle man kjenne at motivasjonen dabber av er motivasjonsgeneratoren et samlingspunkt som varmer kalde ansikter. For de som ikke er kjent med hva denne motivasjonsgeneratoren er, kan den sammenlignes med en GPS-skjerm som forteller oss hvor lenge det er til vi er hjemme avhengig av farten vi holder i øyeblikket.

Vi ser nå som reisen begynner å nærme seg slutten hvor utrolig mye vi har fått ut av det. Vi er ikke lenger ni lag som opererer hver for seg, men nærmer oss et samkjørt kull. Relasjoner er knyttet, opplevelsene er mange og inntrykkene er utallige.

Når vi får en rolig stund på dekk er det ikke uvanlig at kadettenes oppmerksomhet forsvinner mot den flotte og klare stjernehimmelen eller alt lyset fra morildene i havet mens vi unner en tanke til de som er hjemme og venter på oss.

Med vennlig hilsen

Kull UREDD v/lag 9

Reisebrev 8 fra Kull Uredd

Skipp-o-hoi!

Så har Kull Uredd endelig satt sine sjøbein igjen etter en lang uke med fast grunn under beina. Med det selvlysende oljehyret tilbake på moten og sjøsykeplasteret godt plassert bak ørene, er førsteklasse nå klare for høststormene over Nord-Atlanteren.

Klokken er 0335 og brannvakten fra rødt kvarter står og gliser over kingsize køya til kvartersjefen på hvitt kvarter. Han tar tak i køya og rister den hardt. Kvartersjef våkner brått og stirrer dypt inn i brannvaktens skinnende blå øyne. Han blir fasinert av brannvaktens velstrukturerte ansikt, nesten som en Abercrombie-modell. Det oppstår en situasjon preget av brannvaktens blikk som varte akkurat litt for lenge, kvartersjefens nye netting-”strech fit”-truser og et ansiktsuttrykk som antyder en nokså interessant drøm. Underlig nok ble dette på ingen måte en ukomfortabel situasjon. Behovet for privatliv er ikke lenger tilstede.

Klokken er blitt 0350 og det er mønstring på stordekk. Etter en uke i USA er det ingen som har peiling på hva som er lo eller le side lenger. På dekk står hvitt kvarter mønstret til overlevering. Rødt kvarter er ikke helt klare enda. De står i red-light og er midt inni oppøvingen til julen. Som alle vet må man kunne minst 40% av alle julesanger for å bestå julen. Med høyt initiativ fra en ellers tonedøv kadettmasse, ropes en ny dag inn med shanty-versjonen av ”O helga natt”.

Hvitt kvarter er ganske trøtte denne morgenen. Det var ikke så lett å sove i går kveld. Blått kvarter har fått den nye kadettledelsen på kvarteret, noe som medfører færre folk på vakt og at kapstanen blir flittig brukt. Denne bruker de for å heve råen uten å bruke en eneste muskel. Den skraper og knaker med flere hundre desibel, noe kvarteret forsøker å overdøve med julesanger mens de går hånd i hånd rundt kapstanen, eller ”juletreet” som den så fint er blitt omdøpt. Dette høres kanskje litt spesielt ut, med tanke på at kalenderen bare så vidt er over halvveis i november. Rødt og hvitt kvarter stiller seg noe undrende til blått kvarters kjøreregler. Det gjør ingenting å vekke andre når som helst så lenge de ikke blir vekket mer enn 30 sekunder før eller etter sin vekketid.

Hverdagshumoren på skuta er for tiden definert av samspillet mellom toalettbesøk og dusjing. Skadefryden som oppstår på badet når noen trekker ned på ett eller i verste fall flere toaletter og dusjens temperatur stiger med 140 grader kan karakteriseres som noe barnslig. Vi har også innført kollektiv hysjing før vi legger oss, noe som fører til at de som har vært kloke og lagt seg tidlig blir vekket. Konstruktiv konfrontasjon har vi ikke fått innført enda, og for å unngå dårlig stemning blir de vekkede heller med på hysjekoret.

Kull Uredd virker meget fornøyde med at lederskapslærer er tilbake. Det har den siste tiden gått i feil retning uten undervisning i lederskapsteorien til Johnsen. Som kjent er en del av det sivile mannskapet på Statsraad Lehmkuhl danske, og uten det rette fokuset på forrige leg har dette medført et språkhemmende, måldrepende og problemskapende samspill med motarbeidende andre.

Dette var en kort oppsummering på hvordan de tre kvarterene til Kull Uredd har det ute på de blå hav i det flytene palasset. Mulig dette reisebrevet bærer noe preg av den tidligere kadettledelsens oppfatting, men det får dere heller tåle.

PS: Indrejustisen ombord er godt ivaretatt av den interne domstolen. Dessverre tror ikke kullet at det er nok areal i Valhall til å romme alle meterne med mjød som skal stilles når skuta når Bergen.

Vennlig hilsen
Kull Uredd v/ Lag 8
EX UNITATE VIRES

 /wp-content/uploads/2016/11/15202573_1380421561971011_8380182285946910510_n.jpg
Bilde hentet fra Seilskipet Statsraad Lehmkuhl sin facebook-side.

Reisebrev 7 fra Kull Uredd

Reisebrev 7 fra Kull Uredd

America, here we come!

Lørdag kveld så vi endelig lysene, langt der borte i horisonten. Var det virkelig sant? Var det lysene fra det sagnomsuste landet USA? En rask tur oppom kartmaskinen bekreftet det, innen få timer kom vi til å se land. Dette ble på mange måter startskuddet for HOVISen, for allerede på 0000-0400 vakten påfølgende dag var vi i gang med messingpuss. Stafettpinnen ble overrukket til 0400-0800 vakten og derfra så vi oss aldri tilbake. Med unntak av måltider og noen litt for lange dobesøk med tilhørende snikbruk av mobiltelefon, vasket kull Uredd ned skuta i en fei, før kvelden ble avsluttet med pizza og ankerøl.

Mandag morgen gikk vi fra ankringsplassen like utenfor Norfolk og inn til sentrum. Der ble vi møtt av 30-40 mennesker. Disse ble møtt av et shantysyngende skip som sakte, men sikkert jobbet seg inn mot kai. Omsider til kai kunne vi endelig gjøre det mange kanskje gledet seg mest til med å komme frem: hoppe av romaskinen og ta en lang pause fra roingen. Målet var nådd, og kull UREDD kan stolt si at sammen klarte vi å holde romaskinen i gang over Atlanteren, samt tilbakelagt tilsvarende distanse. Etter noen runder med tømming av søppel, lasting av proviant og sjekk av penuniformen fikk vi endelig muligheten til å sette beina våre i land.

En stor takk skal rettes til lag 1 som tok siste runde med søppeltømming slik at resten av kullet fikk komme seg i land så tidlig som mulig.

Tirsdag var det duket for besøk på NATO HQ SACT, Norfolk marinebase og hangarskipet USS George Washington. Vi fikk også muligheten til å svi bankkortene våre på «Naval Exchange», en taxfree for forsvarsansatte i USA. Etter 6 uker uten å ha brukt en eneste krone var det flere som hadde et sterkt behov for å ta igjen det tapte, så det spørs om ikke noen av dere hjemme kan se frem til årets julegaver. På kvelden var det tid for valgvake, kullet ble delt i to og ble sendt på hver sin valgvake tilhørende demokratene og republikanerne. Der var vi vitne til det de færreste skulle trodd, at Donald Trump så ut til å bli valgt som USAs nye president.

Onsdag morgen startet med å finkjemme samtlige norske nettaviser for å få bekreftet at Trump hadde vunnet valget. Vi hadde dog ikke så veldig mye tid til å bruke på det, siden vi på ny måtte vaske skuta og gjøre den klar for besøk. Til lunsj kom Sons of Norway, en organisasjon for Amerikanere med norske røtter. De fikk servert tradisjonell norsk mat, samt at de fikk mingle med oss kadetter om alt de lurte på med Norge og det vi lurte på om USA.

Senere på kvelden hadde skolesjefen i samarbeid med den norske NATO-delegasjonen invitert til Reception, en mottakelse der militære kvinner og menn fra NATO basen kom om bord med familie og fikk et innblikk i hvordan Sjøkrigsskolen og Forsvaret driver lederutvikling.

Torsdag gikk bussene til Washington DC. Vi tilbragte store deler av dagen på «Army Navy Club» der vi fikk foredrag av den Norske ambassadøren i DC, to amerikansk politikkeksperter og sjøforsvarets forsvarsattaché Kommandør Erik Bøe. Etter dette fikk vi sjekke inn på hotell og ENDELIG lagt oss ned i en seng! Det var nok ikke mange av oss som lengtet tilbake til hengekøya denne natta.

Fredag var Veteran’s day, vi var invitert som VIPs på seremonien som fant sted ved World War II Memorial. Der fikk vi høre veteraner snakke om sine opplevelser fra krigen, samt at vi fikk være med på å legge ned en krans til minne om de falne, en sterk, men fin opplevelse. Etter dette fikk vi omvisning på minnesmerket, samt på minneskerkene fra Vietnam- og Koreakrigen.

Så var det plutselig tid for den etterlengtede frihelgen. Noen reiste til New York, andre ble værende i Washington. Noen leide Mustang, andre leide Focus. Noen fikk besøk fra sine kjære, andre nøt tiden alene. Uansett, frihelgen var etterlengtet og gjorde godt for oss alle.

Nå er vi altså tilbake igjen om bord. En lærerik, underholdende og deilig uke i USA er plutselig over. Så her har dere oss, passe motiverte etter helgens utskeielser og klare for siste etappe over Atlanterhavet tilbake til Bergen!

Sees plutselig!

Lag 7, Kull Uredd

Reisebrev 6 fra Kull Uredd

Reisebrev 6 fra kull UREDD

Hiv og hoi, landkrabber!

Etter en svipptur innom Bermuda har nå Kull Uredd satt seil og er på kurs mot Norfolk. Det var så vidt vi overlevde vårt seilas gjennom det beryktede triangelet, og vi savner kun en mann, med andre ord akseptabelt svinn. Nelson ville vært svært fornøyd med denne statistikken. Sjef Lederutvikling ble sist sett på stranden ved St. George, men da Skolesjefen bordet oss like etterpå så gikk det opp i opp. Ikke minst ser vi frem til å få etterforsyning av en medkadett i Norfolk.

Vi sanker stadig breddegrader og nå nyter vi siste rest av sollys og tropevær før vi entrer nordlige farvann og må begynne å måke snø av dekket. Vi gleder oss allerede til jul så straks snøen faller kommer nok julestemningen også. I påvente av motivasjon blir sosial loffing stadig mer og mer populært, det er alltid fint med stigende kurver. Hva slike kurver angår har også skogsmatrosen fått tilbake sin riggstillatelse og dette har gitt en brå økning i trafikk opp og ned mastene, samt noen hårete forbikjøringer. Det spørs om ikke UP burde utstasjoneres på første saling i stor-masten.

Halvparten av siste uke har gått med på å gjennomføre «fluen på veggen». Da var det frem med flueteipen, og straks vedkommende satt fast smalt fluesmekkeren på plass. Organiseringen av denne omfattende tilbakemeldingsprosessen snudde opp ned på kadettenes døgnrytme, noe de taklet ypperlig og de har bevist at de er mer enn bare døgnfluer. Videre i uken ble det gjennomført en nøye kontroll av kadettenes evne til å tilegne seg læring om historie og om maktbalansens innvirkning på den. Det spørs om det er så lurt å lære kadettene om slikt når de viser seg at de er i flertall her på skipet. Situasjonen per nå er svært spent da hvitt og blått kvarter har inngått i allianse som en motpol til rødt kvarter som stadig utgjør en større spiller i det interdekksjonale politiske landskap.

Videre merkes det at vi gleder oss til å komme i land. Da vi seilte forbi Bermuda stod samtlige kadetter på dekk og skuet ut mot klumpen av rev, stein og bartrær. Selv denne forblåste steinrøysa så ut som en atlanterhavsperle og vekket det dypeste savn etter å sette føttene på land. Vi satt seil straks vi fikk om bord Skolesjefen slik at vi fikk denne store fristelsen ut av syne og ut av sinn. Det gikk ikke mange mil før vi støtte på det kjente Bermuda-været; det var som å seile inn i et diskotek med lynnedslag 360°, og Tuftevakten ble straks svært populær.

Vi er nå straks i mål med å ro over Atlanteren, og enkelte krefter i kullet jobber nå med å få iverksatt en tilsvarende utfordring på neste leg, Norfolk-Bergen, da med kappgang rundt bestikk. Nå har vi snart rodd den faktiske distansen og har hele tiden rodd mens skipet har vært i bevegelse. I den forbindelse har det gått hardt utover ro-maskinene og vi har tatt tap. Vi mistet en maskin til interne rupturer da en strikk røk i et skikkelig krafttak. Fagkyndige og ildsjeler jobbet hardt og stod på for å ordne opp, men dens mekanikk stod ikke til å redde. Til tross for dette fortsetter vi til siste slutt da avbruddskriteriet vårt er 100% tap. Vi er tross alt Kull UREDD.

Hilsen til kjente og kjære!

Lag 6, Kull UREDD

Halloweenparty

Se bildene fra helgens Halloweenparty her!

Lederskapssymposium 2016

/wp-content/uploads/2016/10/IMG_7430.jpg

27.oktober gikk Valkyriens lederskapssymposium av stabelen for andre gang. Lederskapssymposiet er ment som en arena der vi som kadetter får ta del i tidligere kadetters ledelseserfaringer. På en skole hvor vi utdannes til ledere, er det spennende å høre om balasten vi får med oss faktisk fungerer! Med årets tema ”ledelse og beslutningstagning”, ble det i år som i fjor, et arrangement fult av kunnskap, lærdom og erfaringsutveksling mellom tidligere og nåværende kadetter.

Dagen startet med kloke ord fra egen president, og en vekkende innledning fra skolesjefen, kommandør Kjellin. Skolesjefen har selv sendt soldater fra kystjegerkommandoen ut i krig, og benyttet anledning til å hedre kystjeger Andreas Eldjarn som skulle fylt 27 år, 27.oktober. En viktig tanke å ta med seg inn i dagen for oss som skal ut å lede i både krig og fred. Verste konsekvens kan være at du mister en av dine menn. Da må du som leder kunne stå for de valgene du har gjort.

Første foredragsholder ut var Oblt Hoel, jagerflypilot og skvadronssjef 331 i Bodø. Hoel var en de første til å fly inn over Libya 2011 og ga et innblikk i hvordan det er å ta beslutninger når alt skjer i over 1000 km/t. I et yrke der den mest kritiske innsatsfaktoren til en beslutning er tid – må du øve mye for at de rette beslutningene skal sitte i ryggmargen. Om du så er navigatør på fregatt eller jagerflypilot.

Vi var også heldig å få høre om ledelse fra en som har gått sivilt. Ole Jørgen Eikanger jobber til daglig i Norwegian Hull Club, et maritimt forsikringsselskap. Her opplever de daglig hvordan menneskelige feil fører til skader og tap på materielle. Man må være oppmerksom på at usikkerhet og press påvirker beslutningene dine – og vær eksplisitt i rolleavklaring og kommunikasjonen for å unngå misforståelser

Etter en bedre lunsj kom det som var høydepunktet for mange kadetter, nemlig Robert Mood. Robert Mood tok forsamlingen med på en refleksjon rundt ledelse og ga kadettene flere leselekser, men også konkrete råd. Ta vare på familien og pek ut en som kan kritisere deg! Som det kinesiske ordtaket sier «der det tenkes likt, tenkes det lite».

Siden det var et arrangement av sjøkadettforeningen, var det også naturlig med et maritimt foredrag. Kyrre Einarsen var styrkesjef i Siem Pilot og ga et godt innblikk i selve operasjonen, samt viktigheten av å skape gode relasjoner når man skal jobbe i tverrfaglige team. Skape tillit. Et ord som gikk igjen i flere foredrag.

Vi var også så heldige å få besøk av kontreadmiral Nils Johan Holte. Etter 40 år i forsvaret har man mye erfaring. En ting admiral særlig har merket seg, er viktigheten av å samle avdelingen, og som han sa «Man må aldri rykk så langt opp, at man ikke rekker ned». Som admiral må man ha fryktelig lange armer for å rekke ned til soldaten.

Alt i alt ble det en fin dag, med mye lærdom – og jeg gleder meg allerede til neste år!

Vennlig hilsen

Magnus Furuseth
Administrativ ansvarlig lederskapssymposiet 2016

Høsttakkefest på Løvåsen sykehjem

Tirsdag 25.oktober. Sola skinner, som den har gjort de siste ukene. Lyset legger seg over åskammer og Bergen er malt i fantastiske høstfarger. Inne på Løvåsen sykehjem er det full fest. Buekorps, viltgryte, multekrem, sang, polinaise og dans.

I over 30 år har kadetter, beboere, ansatte og frivillige hygget seg en høstkveld i oktober. Dette arrangementet er uten tvil en fantastisk flott tradisjon som alle setter stor pris på, noe alle smilene og latteren bekrefter.

På gjensyn til neste år!

Reisebrev fra 5 Kull Uredd

Mahalo!

Da sitter jeg her på dekkskontoret og stirrer tomt ut i luften med et håp om at hva som har skjedd den siste uken skal komme smygende frem. Vi har vært en liten stund på sjøen nå og som mange vet har dagene en lei tendens til å bli et lite sammensurium av diverse hendelser. Men frykt ikke! Dette gamle hodet husker da noe.

Vi nærmer oss innspurten på GM og det ser jaggu ikke gæærnt ut med alle øvelsene som kommer både natt og dag, dog med litt blanda følelser rundt hvem som mister søvnen sin over dette.

Øvelser ja.. Som de fleste sikkert vet seiler vi rundt på en 102 år gammel skute som i forbindelse med GM har gjennomgått signifikante oppgraderinger! Det er montert en kanon på poop dekk med tilhørende kanonlag, samt to stykk massive torpedoer i front merket styrbord og andre styrbord torpedo. Disse kan for øvrig hvermannsen handle på den lokale byggsjappa da de er to stykk 2×4 på ca en meter. Hei! man fighter da ikke settingen.. Samtidig trener FP laget aktivt på å nøytralisere truende bølger med Glock og HK og jeg tør å påstå at de nå kan sees på som elite soldater innenfor dette noe restriktive fagfeltet. Havariorganisasjonen blomstrer som aldri før selv om det tidvis er noen gnisninger mellom militær og sivil organisasjon mtp bemanning på diverse poster under klart skip. Pulsen i Kullet veksler med beredskapsnivåene, som for øvrig er nivå 1 og 2, men så langt er ingen av de myteomsuste Magellanerne observert i nærheten av skuta. Sistnevnte kan ha en sammenheng med alle de glinsende overkroppene i fargespekteret hvit til rød som er høyt og lavt over dekk.

I mellom øvelser, undervisning og det økende savnet til hengekøya må det også settes av noen minutter hver dag til å skrive om falklandskrigen og alle mulige aspekter, tanker og synsvinkler rundt denne. Og selvfølgelig skal man samtidig diskutere konsepter fra Johnsen og Nye i tolkningen av denne oppgaven. ” I was selected to lead, not to read..” eller var det “I was selected to read, not to lead” ?

Sjølivet er godt! Tenkte jeg også skulle gi et lite innblikk i umiddelbar fremtid i samme slengen som jeg sitter her og banker på PC`n og kom på at det er vinter i nord. Setting: Skuta går for maskin, solen skinner sterkere en ei 1500W lyspære og vinden er svakere enn en slapp fis på aktre banjer. Noe som fører til årsak nummer to til at jeg som tidligere urinnvåner sitter på en datamaskin, nemlig det at jeg på nytt skal skrive prosedyren for badeposter siden jeg ikke lagret den sist. Så ja, det er igjen tid for å gå i dypet på jakt etter noen meter i riktig retning under havnivå i håpet om at badevakta ikke flyr i flint. I skrivende stund er vi under 180 nm fra Bermuda, det skal bli godt å se et stykke land igjen. Noe synd er det at det ikke er satt av tid til noen longdrinks på stranda, med mindre kadettledelsen gir ut ordre om strandhugg ( hint til ledelsen ).

Så da er det bare å vente i spenning på neste sagnomsuste brev fra Kull Uredd på tokt i ukjente farvann antatt å komme med flaskepost ila neste uke.

PS: Legger ved et bilde av hva matrosene gjør mens vi setter seil…

DC 37

Svett hilsen

-Stenli, Lag 5

Reisebrev 4 fra Kull Uredd

Hev din rå, du er en leder!

Det er mye av både rær og ledere om bord, og man kan trygt si at begge heves. Siden vi forlot Tenerife har det vært relativt hektisk om bord.

Fagene etikk og Ledelse har blitt byttet ut med engelsk og sjømakt, og noen ganger kommer de to siste jaggu meg i skjønn kombinasjon også.

Som et ledd i engelskundervisningen har enkelte deler av skipet (toalettene) blitt klassifisert som "English only zones", hvor det kun er tillatt å snakke engelsk med hverandre. Jovial stemning på trykkeriet kan man si. Det går dog ikke bare i undervisning og seiltrening om bord, vi rekker å vaske litt også!

En 102 år gammel skjønnhet er ikke så godt vedlikeholdt uten litt ektefølt kjærlighet i form av såpevann og messingpuss.

En del av konseptet med Øvelse Magellan er også å la kadettene kjenne på det å være isolert og langt hjemmefra. I skrivende stund nærmer vi oss det punktet på toktet hvor vi er like langt fra land på alle kanter. Midt i Atlanterhavet, med Tenerife langt bak oss, kysten av Brazil et godt stykke sør, og USA enda et stykke lenger fremme i kartet. I den hektiske hverdagen er det lett å få skylapper for øynene når man bare konsentrerer seg om seilsetting, lagsprosesser og studier. Bak det de blå bølgene og horisonten finner vi flere bølger, og en ny horisont. Det er en tanke som kan gjøre enhver ydmyk og føle seg liten.

Denne følelsen blir ekstra fremtredende på en sen bøyevakt hvor melkeveien lyser som et slør blant stjernene, og horisonten synes å forsvinne mellom nattehimmelen og det mørke havet.

I en hverdag preget av mye å gjøre, rutiner og henfallelse til dypere tankevirksomhet er det også viktig å gjøre tiltak for å holde humøret oppe og batteriene fulladet. På tacofredag var det en hel del frekke barter og hjemmelagde ponchoer, mens søndagen holdes hellig i form iherdig vaffelsteking. Hvorvidt romaskinen på halvdekk som holdes i gang 24/7 er et velferdstiltak er det delte meninger om blant kadettmassen, men så langt har den blitt holdt i gang en hel uke i strekk! For Kull Uredd er det simpelthen ikke nok å krysse Atlanterhavet for seil, det skal også roes. I underkant av 1000 nautiske mil er tilbakelagt i den imaginære robåten, og ikke engang en helikopteroperasjon på akterdekket stoppet en ivrig roer tidligere i uken.

Helikopteret som svevde over akterdekk var dessverre ikke bare der for øvelsens skyld. En av kadettene om bord var blitt syk i løpet av helgen, og det ble avgjort at han skulle hentes med helikopter før vi kom utenfor dekningen av Tenerife. Spansk luftambulanse leverte, og han kom seg trygt tilbake til Tenerife.

Siste oppdatering er at vedkommende har kommet seg tilbake til Norge for videre undersøkelser, og føler seg marginalt bedre. For mange var denne hendelsen en dyster påminnelse om alvoret i det vi driver med, og livet på havet. Vi sender våre beste lykkeønskninger, og håper at vi blir fulltallige igjen på Kull Uredd når vi svinger innom Bermuda om en ukes tid. Get well soon!

På tross av savn, isolasjon, rutinepreget hverdag og hendelser som preger oss, så er det også mye latter og glede om bord. Ikke et eneste måltid blir servert på forre banjer uten at man kan høre et bord som kramper seg i latter, og det er stor underholdning i å se på morgentrynene til neste vaktlag som purres ut.

Når det å kjenne vinden i håret og solen varme kroppen mens man beslår seil langt til værs på en stolt seilskute som Lehmkuhl blir hverdagslig, da kan man tenke seg om to ganger og kjenne på at livet ikke er så aller verst likevel.

Lag 4, Kull Uredd

Ps: Vi har også sett delfiner. Og flyvefisk. Og noen sa de så en hval.

Pps: Dette brevet ble skrevet noe seint på kvelden, og humoren hadde nådd et nytt bunnivå. Flerstemtheten tilsa at resultatet av trøtte omformuleringer burde legges ved i reisebrevet, vær så god nyt:

– Når det intet nytt under solen er, hev dine rær.
– Du skal nå og da trimme ditt nærmiljø ved å gjøre det til et brasemiljø.
– Ring til NAF, du er en skadestedsleder – Si hvor du er og hva du heter.

Reisebrev 3 fra Kull Uredd

ADVARSEL: I mangel på de helt store latterkulene om bord, er følgende reisebrev skrevet med en noe satirisk undertone:

Bras – eat – ferske dekk – repeat.

Bras – eat – ferske dekk – repeat.

Bras – eat – ferske dekk – repeat.

Nei, det er faktisk ikke en ufattelig dårlig remix av Fatboy Slim jeg nynner på over. Jeg forsøker oppriktig å ta dere med på en reise gjennom livet vårt.

Kort fortalt er det nemlig dette dagene har gått i her ute den siste uken. Dette, pluss en tilfeldig havariøvelse og hovis her og der.

Mandag 10. oktober begynte med et smell (FOR ØVELSE, FOR ØVELSE, FOR ØVELSE!)

Sikkerhetsmønstringen ble bestått, og gjennomføringen gikk faktisk så bra at kadettledelsen kun få dager etter innførte obligatorisk bad for samtlige ombord.

De lærde strides allikevel om hvorvidt denne premien ble gitt som en belønning, eller om den ble innviet som et tiltak for å få bukt med den ekstreme fotsvette-epidemien som har herjet skuten de siste ukene. Uavhengig av motiv; samtlige kadetter var godt fornøyd med å kunne kaste seg ut i det azurblå havet.

Ellers har dagene gått i det samme som over, med ett hederlig unntak: fredag 14. oktober.

Fredag 14. oktober. Dagen alle hadde ventet på, dagen der en ellers helt flat horisont skulle bli fylt med noe mer – hadde kommet. Dagen der "Bras – eat – ferske dekk – repeat" endelig skulle byttes ut med noe annet. Det har seg nemlig slik at vi denne dagen ankom "the promised land", – en øy hvis sagnomsuste kystkonturer til og med har fått Ed Sheeran til å skjelve i de høye oktavene: Tenerife.

For alle praktiske formål innebar dette fantastiske miljøskiftet kun to ting for oss kadetter:
1. HOVIS! Herfra, til evigheten – og forbi
oooog….
2. MESSINGPUSS!!

Men fortvil ikke! Etter en formiddag som selv fikk de mest praktiske til å ville lese Johnsens samlede verker og tolke ulike pærer i solnedgangen ble vi benådet med det vakreste eventyret hittil: fritid. Og nei, ikke et lite kvarter der vi ble oppfordret til å snakke om følelser og tolke SPRG-sirkler, snarere tvert imot;
Vi fikk øl. Seriøst liksom, vi FIKK ØL! Trenger vi å si noe mer? I løpet av en halvtime var dekket, som i utgangspunktet vrimlet av slitne sjømenn tappet for motivasjon, plutselig forvandlet seg til en scene fra The Great Gatsby – med høy sigarføring, og sofistikerte samtaler av typen du kun hører hos hvite menn som pusher 50.

Det Insta-vennlige motivet ble imidlertid raskt ødelagt av krefter i kullet som ville det annerledes. Etter én dårlig Freddy Kalas-låt og 0,66l øl, gikk enkelte inn i en eufori ikke ulik den de opplevde under deres første besøk på Grabbarna Grus, sommeren 2014.
Ja, det eneste som manglet for å gjøre ettermiddagen komplett for dem var nok light sticks!

Som er resultat av kveldens festligheter og undervisningsfrien som fulgte dagen derpå, er kadettene nå topp motiverte for å begi seg ut på det store Atlanterhavet.
Ja, enkelte ble såpass optimistiske at de foreslo å innføre en femte vakt, nemlig å ro kontinuerlig over Atlanterhavet. Ro-vakten, eller Tufte-vakten som den kalles ble opprettet som et direkte tiltak mot tre-kaffens snikende kaloriangrep.

Videre har TYSTEKASSEN for alvor satt sitt preg på kullet, og i den anledning har kadettledelsen tilnærmet erklært unntakstilstand ombord. Tystene flyr like raskt gjennom banjer som Johaug gjør opp bakkene i Falun på et nøye utvalgt leppepomade. Sambandsansvarlig i byssetelegrafen har ikke fått sovet siden vi la Gibraltar-stredet bak oss, og vil etter sigende ikke få mulighet til det på flere uker heller.

Neida, men fra spøk til NSM-missil; vi har det egentlig ganske så allright her ute, assa! Maten er god, sola steiker så hett at enkelte av typen albino moderato har fått forbud mot å nærme seg riggen mellom 09:00 og 18:00, og jaggu har ikke noen av de mer glætte gutta begynt å trene opp magemusklene på fritiden også.

I går forsøkte en av babyolje-boysa seg på en hang-ups fra Røylen også, med selfie-stangen korrekt vinklet fra bicepsen og ned. Akkurat dét ble slått ganske så hardt ned på, og som et resultat er rødt kvarter nå midlertidig sterkere underbemannet enn kleslageret på HOS.

PS: Vi er fullt klar over at det nok må være demotiverende for dere der hjemme å ikke få delta på moroa, meeen fortvil ikke!

Om kun få uker kommer Facebook til å eksplodere i så mange lettkledde poseringer at Erna Solberg nok en gang må på teppet for å overtale Mark Zuckerberg om å la bildene bli! #RiggLAYF #RiggusKristus #GetRIGGEDordietryin’

– Brandy & Osse out.